Intervju med tidligere student Marte Melhus

Vi fortsetter intervjuserien der vi ser på hva våre tidligere studenter har gjort etter endt studie ved HFDK. Andre kvinne ut er dansekunstner og pedagog Marte Melhus.
Skrevet av:
Ida Frømyr Borgen og Marte Kristine Brustad Melhus
Publisert:
14.01.2022

Marte var student ved Høyskolen for dansekunst i perioden 2016-2019. Etter endt utdanning har hun vært utøver i flere produksjoner ved Rom for Dans, hun har jobbet med egne prosjekter og undervist i dans. For øyeblikket tar hun en praktisk-pedagogisk utdanning i dans ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), men hun nevner at hun heldigvis har tid til å jobbe litt med kunstprosjekter ved siden av.

Det siste året har vi vært så heldige å ha Marte med på laget som ambassadør for HFDK. For Marte innebærer dette å reise rundt til danselinjer på videregående og folkehøgskoler ulike steder i landet og holde workshops for å spre ordet om Høyskolen for dansekunst og hvordan det er å studere hos oss.  

Fra "Av og til misunner jeg gullfiskene" av og med Marte Melhus, Martin Bergo Selsjord og Einar Reynisson Grimsby. Foto: Malin Enggrav

Kan du fortelle oss litt om hva du har gjort etter at du ble ferdig på HFDK?

Det prosjektet jeg har brukt absolutt mest tid på etter endt utdanning er nok «Av og til misunner jeg gullfiskene». Dette er en forestilling laget for elever i videregående skole, som jeg utviklet som student ved høyskolen sammen med Martin Bergo Selsjord og Einar Reynisson Grimsby. Vi ønsket å jobbe videre med prosjektet, og søkte derfor om støtte ganske rett etter at vi var ferdige på skolen. Til vår store overraskelse fikk vi innvilget full prosjektstøtte fra Spenn, og har brukt store deler av 2020 og 2021 til å jobbe med å videreutvikle stykket. Vi har bl.a. vært på kunstneropphold på Seanse i Volda, og spilt forestillinga på to ulike festivaler; Summer Dance i Vanvikan (et fantastisk initiativ av nåværende student Anne Halonen som fortjener litt snikreklame her) og KROMspring på Rom for Dans. Nå har vi søkt inn prosjektet til DKS og krysser alt vi har for at det blir noe av.

 

Jeg har også vært utøver i flere produksjoner på Rom for Dans, både «HABITAT» i to ulike versjoner og «#Me&U». Alt dette har vært veldig spennende og lærerikt, og jeg gleder meg til å dra på DKS-turné med «#Me&U» nå i februar. Det blir litt skummelt også da, siden jeg er vikar og har fått veldig lite tid til øving på forhånd, men det går sikkert fint.

 

I tillegg har jeg jobbet med flere mindre egne prosjekter. Jeg og Martin Bergo Selsjord har i 2021 jobbet med stykket «Koala». Dette er også en idé vi startet å jobbe med som studenter, og som har utviklet seg videre. Vi var både med på Dansens dager og hadde en live-stream fra Scenehuset, og vi deltok på Dans/5. I 2022 håper vi å få tatt prosjektet enda lenger videre.

Fra "Koala" av og med Marte Melhus og Martin Bergo Selsjord under Dansens dager på Scenehuset 2021. Foto: Sigrun Drivdal Johnsen

Når jeg tenker etter er det vel egentlig én ting som kjennetegner ting jeg har gjort som profesjonell, og d ter at det ofte springer ut fra prosjekter jeg gjorde som student. Jeg har jo også satt opp «Forestill», eksamensprosjektet mitt fra skolen, flere ganger etter endt utdanning. Dette stykket er en duett med Mari Bygnes, som vi bl.a. spilte i black boxen på Rom for Dans i sommer. Vi satt begge igjen med ganske mye penger som vi egentlig hadde satt av til reiser etter at vi mottok diversestipend for nyutdannede kunstnere. De pengene må jo brukes etter hvert, og siden reising har vært såpass usikkert den siste tiden, fant vi ut at det beste vi kunne gjøre var å bruke dem til å ta opp igjen dette prosjektet som vi begge var veldig glade i.

 

Jeg og Mari var også med på et veldig kult prosjekt høsten etter at vi var ferdige på skolen, nemlig Vin&Valsen i badstua Àrdna på SALT. Vin&Valsen er et initiativ av Dansekollektivet, der det vises flere korte stykker i en setting som også er sosial og tilrettelagt for mingling, på et sted der man kanskje ikke vanligvis ser dansekunst. Høsten 2019 gjorde de et prosjekt med dans i badstu, noe som kanskje høres litt rart ut, men som var utrolig spennende å være med på. Det var over 50°C i badstua, og ganske varmt for oss som danset. Vi brukte dette helt bevisst i stykket vårt, som handlet om hvordan menneskekroppen påvirkes av ekstrem varme, særlig inspirert av de voldsomme hetebølgene som hadde vært over store deler av Europa den sommeren.

 

Min erfaring er altså at det virkelig er gull verdt at man står i egne koreografiske prosjekter gjennom utdanninga, slik at man faktisk har rettighetene til flere stykker, og litt enklere kan jobbe videre med det!

Fra "50°C" av og med Marte Melhus og Mari Bygnes under Vin&Valsen med Dansekollektivet på SALT 2020. Foto: Guro Lepperød

Hva er planene fremover?

 Jeg håper at vi får en DKS-turné med «Av og til misunner jeg gullfiskene», for jeg syns den forestillinga er skikkelig gøy å spille! Det får vi vel bare vente og se om vi får, men det jeg derimot vet er at jeg skal være med på et nytt og spennende prosjekt på Rom for Dans til sommeren. Jeg skal også tilbake til Summer Dance i Vanvikan til sommeren, bl.a. for å holde workshop i samtidsdans og akrobatikk.

 

Ellers planlegger jeg og Martin å jobbe videre med «Koala», og jeg har også flere prosjekter under planlegging med Mari. Så det blir nok en del søknadsskriving fremover.

  

For å være ærlig lever jeg vel litt fra år til år, men det er sånn jeg liker det. Det er kanskje en av grunnene til at jeg valgte den karrieren jeg gjorde også – at jeg er mer opptatt av frihet enn trygghet og stabilitet. Jeg vil helst oppleve nye ting med jevne mellomrom, og kan ikke tenke meg noe verre enn å gjøre det samme hver dag i 40 år. Jeg håper likevel at jeg etter hvert får en undervisningsstilling et sted, aller helst på en videregående skole eller i høyere utdanning, som er stor nok til å dekke faste utgifter og liten nok til at jeg har tid til å være kunstner. Jeg har jo så mange prosjekter jeg har lyst til å få realisert!

Fra "Forestill" av og med Marte Melhus og Mari Bygnes på Høyskolen for dansekunst 2019. Foto: Einar Reynisson Grimsby

Husker du noe fra din utdannelse som står igjen som spesielt viktig for deg i dag?

 

Jeg tror at det aller viktigste jeg har tatt med meg fra min utdanning er viljen og evnen til å jobbe selvstendig og ta ansvar for egen danserisk utvikling. Vilje har jeg kanskje alltid hatt, men det er ikke nødvendigvis lett å gjennomføre av den grunn. Alt må trenes på, og det gjelder også planlegging, organisering og det å ta ansvar. Selv om det noen ganger var skikkelig hardt å stå i den mengden egenarbeid vi hadde på skolen, har det gitt meg utrolig mange verktøy både når det gjelder dansetrening og kunstneriske prosesser. Det er også godt å vite at jeg gjør det jeg gjør for meg, og ikke fordi jeg ble fortalt at det var den riktige måten å gjøre det på.

 

En annen viktig ting er hvor mye forskjellig dansekunst kan være. Før jeg begynte å studere trodde jeg nærmest at man måtte ha danset siden man var 3-4 år og i hvert fall gå danselinje på videregående, skulle man ha en reell sjanse til å bli profesjonell danser. I dag høres jo det helt sprøtt ut, og jeg er glad jeg har fått åpnet horisonten min. For det første kan dansen ha utrolig mange ulike uttrykk, og det er nettopp det som gjør det så spennende! I tillegg er det jo ingen som sier at det ikke går an å utvikle seg til å bli en ekstremt dyktig utøver selv om man starter sent!

 

Til slutt vil jeg også trekke frem hvor viktig det var for meg at skolen gir lik verdi til ulike erfaringer. I klassen vår var det stor variasjon i tidligere erfaring, men måten studiet var lagt opp på og nettopp det faktum at vi var så ulike, førte til at vi kunne la oss inspirere av hverandre heller enn å konkurrere mot hverandre. Kanskje en annen student var dritgod på noe jeg selv ikke helt mestret, men det var helt greit. Vi skulle jo ikke bli den samme danseren uansett. Jeg kunne helt sikkert også noe som vedkommende ikke var like sterk i. Dette synet har vært viktig for å utvikle en kunstnerisk selvtillit, og er noe jeg ønsker å jobbe hardt for å spre til mine fremtidige elever!

Øverste bilde:

Foto: Malin Enggrav (t.v.), Foto: Kristian Glomnes (t.h.)

Bilder under:

"HABITAT" av Rom for Dans og Høyskolen for dansekunst 2018. Foto: Tom Sinding-Larsen

"50°C" av og med Marte Melhus og Mari Bygnes under Vin&Valsen med Dansekollektivet på SALT 2020. Foto: Guro Lepperød

"Koala" av og med Marte Melhus og Martin Bergo Selsjord under Dans/5 2021. Foto: Joshua Jacob

Fra "Av og til misunner jeg gullfiskene" av og med Marte Melhus, Martin Bergo Selsjord og Einar Reynisson Grimsby. Foto: Malin Enggrav

Kan du fortelle oss litt om hva du har gjort etter at du ble ferdig på HFDK?

Det prosjektet jeg har brukt absolutt mest tid på etter endt utdanning er nok «Av og til misunner jeg gullfiskene». Dette er en forestilling laget for elever i videregående skole, som jeg utviklet som student ved høyskolen sammen med Martin Bergo Selsjord og Einar Reynisson Grimsby. Vi ønsket å jobbe videre med prosjektet, og søkte derfor om støtte ganske rett etter at vi var ferdige på skolen. Til vår store overraskelse fikk vi innvilget full prosjektstøtte fra Spenn, og har brukt store deler av 2020 og 2021 til å jobbe med å videreutvikle stykket. Vi har bl.a. vært på kunstneropphold på Seanse i Volda, og spilt forestillinga på to ulike festivaler; Summer Dance i Vanvikan (et fantastisk initiativ av nåværende student Anne Halonen som fortjener litt snikreklame her) og KROMspring på Rom for Dans. Nå har vi søkt inn prosjektet til DKS og krysser alt vi har for at det blir noe av.

 

Jeg har også vært utøver i flere produksjoner på Rom for Dans, både «HABITAT» i to ulike versjoner og «#Me&U». Alt dette har vært veldig spennende og lærerikt, og jeg gleder meg til å dra på DKS-turné med «#Me&U» nå i februar. Det blir litt skummelt også da, siden jeg er vikar og har fått veldig lite tid til øving på forhånd, men det går sikkert fint.

 

I tillegg har jeg jobbet med flere mindre egne prosjekter. Jeg og Martin Bergo Selsjord har i 2021 jobbet med stykket «Koala». Dette er også en idé vi startet å jobbe med som studenter, og som har utviklet seg videre. Vi var både med på Dansens dager og hadde en live-stream fra Scenehuset, og vi deltok på Dans/5. I 2022 håper vi å få tatt prosjektet enda lenger videre.

Fra "Koala" av og med Marte Melhus og Martin Bergo Selsjord under Dansens dager på Scenehuset 2021. Foto: Sigrun Drivdal Johnsen

Når jeg tenker etter er det vel egentlig én ting som kjennetegner ting jeg har gjort som profesjonell, og d ter at det ofte springer ut fra prosjekter jeg gjorde som student. Jeg har jo også satt opp «Forestill», eksamensprosjektet mitt fra skolen, flere ganger etter endt utdanning. Dette stykket er en duett med Mari Bygnes, som vi bl.a. spilte i black boxen på Rom for Dans i sommer. Vi satt begge igjen med ganske mye penger som vi egentlig hadde satt av til reiser etter at vi mottok diversestipend for nyutdannede kunstnere. De pengene må jo brukes etter hvert, og siden reising har vært såpass usikkert den siste tiden, fant vi ut at det beste vi kunne gjøre var å bruke dem til å ta opp igjen dette prosjektet som vi begge var veldig glade i.

 

Jeg og Mari var også med på et veldig kult prosjekt høsten etter at vi var ferdige på skolen, nemlig Vin&Valsen i badstua Àrdna på SALT. Vin&Valsen er et initiativ av Dansekollektivet, der det vises flere korte stykker i en setting som også er sosial og tilrettelagt for mingling, på et sted der man kanskje ikke vanligvis ser dansekunst. Høsten 2019 gjorde de et prosjekt med dans i badstu, noe som kanskje høres litt rart ut, men som var utrolig spennende å være med på. Det var over 50°C i badstua, og ganske varmt for oss som danset. Vi brukte dette helt bevisst i stykket vårt, som handlet om hvordan menneskekroppen påvirkes av ekstrem varme, særlig inspirert av de voldsomme hetebølgene som hadde vært over store deler av Europa den sommeren.

 

Min erfaring er altså at det virkelig er gull verdt at man står i egne koreografiske prosjekter gjennom utdanninga, slik at man faktisk har rettighetene til flere stykker, og litt enklere kan jobbe videre med det!

Fra "50°C" av og med Marte Melhus og Mari Bygnes under Vin&Valsen med Dansekollektivet på SALT 2020. Foto: Guro Lepperød

Hva er planene fremover?

 Jeg håper at vi får en DKS-turné med «Av og til misunner jeg gullfiskene», for jeg syns den forestillinga er skikkelig gøy å spille! Det får vi vel bare vente og se om vi får, men det jeg derimot vet er at jeg skal være med på et nytt og spennende prosjekt på Rom for Dans til sommeren. Jeg skal også tilbake til Summer Dance i Vanvikan til sommeren, bl.a. for å holde workshop i samtidsdans og akrobatikk.

 

Ellers planlegger jeg og Martin å jobbe videre med «Koala», og jeg har også flere prosjekter under planlegging med Mari. Så det blir nok en del søknadsskriving fremover.

  

For å være ærlig lever jeg vel litt fra år til år, men det er sånn jeg liker det. Det er kanskje en av grunnene til at jeg valgte den karrieren jeg gjorde også – at jeg er mer opptatt av frihet enn trygghet og stabilitet. Jeg vil helst oppleve nye ting med jevne mellomrom, og kan ikke tenke meg noe verre enn å gjøre det samme hver dag i 40 år. Jeg håper likevel at jeg etter hvert får en undervisningsstilling et sted, aller helst på en videregående skole eller i høyere utdanning, som er stor nok til å dekke faste utgifter og liten nok til at jeg har tid til å være kunstner. Jeg har jo så mange prosjekter jeg har lyst til å få realisert!

Fra "Av og til misunner jeg gullfiskene" av og med Marte Melhus, Martin Bergo Selsjord og Einar Reynisson Grimsby. Foto: Malin Enggrav

Kan du fortelle oss litt om hva du har gjort etter at du ble ferdig på HFDK?

Det prosjektet jeg har brukt absolutt mest tid på etter endt utdanning er nok «Av og til misunner jeg gullfiskene». Dette er en forestilling laget for elever i videregående skole, som jeg utviklet som student ved høyskolen sammen med Martin Bergo Selsjord og Einar Reynisson Grimsby. Vi ønsket å jobbe videre med prosjektet, og søkte derfor om støtte ganske rett etter at vi var ferdige på skolen. Til vår store overraskelse fikk vi innvilget full prosjektstøtte fra Spenn, og har brukt store deler av 2020 og 2021 til å jobbe med å videreutvikle stykket. Vi har bl.a. vært på kunstneropphold på Seanse i Volda, og spilt forestillinga på to ulike festivaler; Summer Dance i Vanvikan (et fantastisk initiativ av nåværende student Anne Halonen som fortjener litt snikreklame her) og KROMspring på Rom for Dans. Nå har vi søkt inn prosjektet til DKS og krysser alt vi har for at det blir noe av.

 

Jeg har også vært utøver i flere produksjoner på Rom for Dans, både «HABITAT» i to ulike versjoner og «#Me&U». Alt dette har vært veldig spennende og lærerikt, og jeg gleder meg til å dra på DKS-turné med «#Me&U» nå i februar. Det blir litt skummelt også da, siden jeg er vikar og har fått veldig lite tid til øving på forhånd, men det går sikkert fint.

 

I tillegg har jeg jobbet med flere mindre egne prosjekter. Jeg og Martin Bergo Selsjord har i 2021 jobbet med stykket «Koala». Dette er også en idé vi startet å jobbe med som studenter, og som har utviklet seg videre. Vi var både med på Dansens dager og hadde en live-stream fra Scenehuset, og vi deltok på Dans/5. I 2022 håper vi å få tatt prosjektet enda lenger videre.

Fra "Koala" av og med Marte Melhus og Martin Bergo Selsjord under Dansens dager på Scenehuset 2021. Foto: Sigrun Drivdal Johnsen

Når jeg tenker etter er det vel egentlig én ting som kjennetegner ting jeg har gjort som profesjonell, og d ter at det ofte springer ut fra prosjekter jeg gjorde som student. Jeg har jo også satt opp «Forestill», eksamensprosjektet mitt fra skolen, flere ganger etter endt utdanning. Dette stykket er en duett med Mari Bygnes, som vi bl.a. spilte i black boxen på Rom for Dans i sommer. Vi satt begge igjen med ganske mye penger som vi egentlig hadde satt av til reiser etter at vi mottok diversestipend for nyutdannede kunstnere. De pengene må jo brukes etter hvert, og siden reising har vært såpass usikkert den siste tiden, fant vi ut at det beste vi kunne gjøre var å bruke dem til å ta opp igjen dette prosjektet som vi begge var veldig glade i.

 

Jeg og Mari var også med på et veldig kult prosjekt høsten etter at vi var ferdige på skolen, nemlig Vin&Valsen i badstua Àrdna på SALT. Vin&Valsen er et initiativ av Dansekollektivet, der det vises flere korte stykker i en setting som også er sosial og tilrettelagt for mingling, på et sted der man kanskje ikke vanligvis ser dansekunst. Høsten 2019 gjorde de et prosjekt med dans i badstu, noe som kanskje høres litt rart ut, men som var utrolig spennende å være med på. Det var over 50°C i badstua, og ganske varmt for oss som danset. Vi brukte dette helt bevisst i stykket vårt, som handlet om hvordan menneskekroppen påvirkes av ekstrem varme, særlig inspirert av de voldsomme hetebølgene som hadde vært over store deler av Europa den sommeren.

 

Min erfaring er altså at det virkelig er gull verdt at man står i egne koreografiske prosjekter gjennom utdanninga, slik at man faktisk har rettighetene til flere stykker, og litt enklere kan jobbe videre med det!

Fra "Av og til misunner jeg gullfiskene" av og med Marte Melhus, Martin Bergo Selsjord og Einar Reynisson Grimsby. Foto: Malin Enggrav

Kan du fortelle oss litt om hva du har gjort etter at du ble ferdig på HFDK?

Det prosjektet jeg har brukt absolutt mest tid på etter endt utdanning er nok «Av og til misunner jeg gullfiskene». Dette er en forestilling laget for elever i videregående skole, som jeg utviklet som student ved høyskolen sammen med Martin Bergo Selsjord og Einar Reynisson Grimsby. Vi ønsket å jobbe videre med prosjektet, og søkte derfor om støtte ganske rett etter at vi var ferdige på skolen. Til vår store overraskelse fikk vi innvilget full prosjektstøtte fra Spenn, og har brukt store deler av 2020 og 2021 til å jobbe med å videreutvikle stykket. Vi har bl.a. vært på kunstneropphold på Seanse i Volda, og spilt forestillinga på to ulike festivaler; Summer Dance i Vanvikan (et fantastisk initiativ av nåværende student Anne Halonen som fortjener litt snikreklame her) og KROMspring på Rom for Dans. Nå har vi søkt inn prosjektet til DKS og krysser alt vi har for at det blir noe av.

 

Jeg har også vært utøver i flere produksjoner på Rom for Dans, både «HABITAT» i to ulike versjoner og «#Me&U». Alt dette har vært veldig spennende og lærerikt, og jeg gleder meg til å dra på DKS-turné med «#Me&U» nå i februar. Det blir litt skummelt også da, siden jeg er vikar og har fått veldig lite tid til øving på forhånd, men det går sikkert fint.

 

I tillegg har jeg jobbet med flere mindre egne prosjekter. Jeg og Martin Bergo Selsjord har i 2021 jobbet med stykket «Koala». Dette er også en idé vi startet å jobbe med som studenter, og som har utviklet seg videre. Vi var både med på Dansens dager og hadde en live-stream fra Scenehuset, og vi deltok på Dans/5. I 2022 håper vi å få tatt prosjektet enda lenger videre.

Fra "Av og til misunner jeg gullfiskene" av og med Marte Melhus, Martin Bergo Selsjord og Einar Reynisson Grimsby. Foto: Malin Enggrav

Kan du fortelle oss litt om hva du har gjort etter at du ble ferdig på HFDK?

Det prosjektet jeg har brukt absolutt mest tid på etter endt utdanning er nok «Av og til misunner jeg gullfiskene». Dette er en forestilling laget for elever i videregående skole, som jeg utviklet som student ved høyskolen sammen med Martin Bergo Selsjord og Einar Reynisson Grimsby. Vi ønsket å jobbe videre med prosjektet, og søkte derfor om støtte ganske rett etter at vi var ferdige på skolen. Til vår store overraskelse fikk vi innvilget full prosjektstøtte fra Spenn, og har brukt store deler av 2020 og 2021 til å jobbe med å videreutvikle stykket. Vi har bl.a. vært på kunstneropphold på Seanse i Volda, og spilt forestillinga på to ulike festivaler; Summer Dance i Vanvikan (et fantastisk initiativ av nåværende student Anne Halonen som fortjener litt snikreklame her) og KROMspring på Rom for Dans. Nå har vi søkt inn prosjektet til DKS og krysser alt vi har for at det blir noe av.

 

Jeg har også vært utøver i flere produksjoner på Rom for Dans, både «HABITAT» i to ulike versjoner og «#Me&U». Alt dette har vært veldig spennende og lærerikt, og jeg gleder meg til å dra på DKS-turné med «#Me&U» nå i februar. Det blir litt skummelt også da, siden jeg er vikar og har fått veldig lite tid til øving på forhånd, men det går sikkert fint.

 

I tillegg har jeg jobbet med flere mindre egne prosjekter. Jeg og Martin Bergo Selsjord har i 2021 jobbet med stykket «Koala». Dette er også en idé vi startet å jobbe med som studenter, og som har utviklet seg videre. Vi var både med på Dansens dager og hadde en live-stream fra Scenehuset, og vi deltok på Dans/5. I 2022 håper vi å få tatt prosjektet enda lenger videre.

Fra "Koala" av og med Marte Melhus og Martin Bergo Selsjord under Dansens dager på Scenehuset 2021. Foto: Sigrun Drivdal Johnsen

Når jeg tenker etter er det vel egentlig én ting som kjennetegner ting jeg har gjort som profesjonell, og d ter at det ofte springer ut fra prosjekter jeg gjorde som student. Jeg har jo også satt opp «Forestill», eksamensprosjektet mitt fra skolen, flere ganger etter endt utdanning. Dette stykket er en duett med Mari Bygnes, som vi bl.a. spilte i black boxen på Rom for Dans i sommer. Vi satt begge igjen med ganske mye penger som vi egentlig hadde satt av til reiser etter at vi mottok diversestipend for nyutdannede kunstnere. De pengene må jo brukes etter hvert, og siden reising har vært såpass usikkert den siste tiden, fant vi ut at det beste vi kunne gjøre var å bruke dem til å ta opp igjen dette prosjektet som vi begge var veldig glade i.

 

Jeg og Mari var også med på et veldig kult prosjekt høsten etter at vi var ferdige på skolen, nemlig Vin&Valsen i badstua Àrdna på SALT. Vin&Valsen er et initiativ av Dansekollektivet, der det vises flere korte stykker i en setting som også er sosial og tilrettelagt for mingling, på et sted der man kanskje ikke vanligvis ser dansekunst. Høsten 2019 gjorde de et prosjekt med dans i badstu, noe som kanskje høres litt rart ut, men som var utrolig spennende å være med på. Det var over 50°C i badstua, og ganske varmt for oss som danset. Vi brukte dette helt bevisst i stykket vårt, som handlet om hvordan menneskekroppen påvirkes av ekstrem varme, særlig inspirert av de voldsomme hetebølgene som hadde vært over store deler av Europa den sommeren.

 

Min erfaring er altså at det virkelig er gull verdt at man står i egne koreografiske prosjekter gjennom utdanninga, slik at man faktisk har rettighetene til flere stykker, og litt enklere kan jobbe videre med det!

Fra "50°C" av og med Marte Melhus og Mari Bygnes under Vin&Valsen med Dansekollektivet på SALT 2020. Foto: Guro Lepperød

Hva er planene fremover?

 Jeg håper at vi får en DKS-turné med «Av og til misunner jeg gullfiskene», for jeg syns den forestillinga er skikkelig gøy å spille! Det får vi vel bare vente og se om vi får, men det jeg derimot vet er at jeg skal være med på et nytt og spennende prosjekt på Rom for Dans til sommeren. Jeg skal også tilbake til Summer Dance i Vanvikan til sommeren, bl.a. for å holde workshop i samtidsdans og akrobatikk.

 

Ellers planlegger jeg og Martin å jobbe videre med «Koala», og jeg har også flere prosjekter under planlegging med Mari. Så det blir nok en del søknadsskriving fremover.

  

For å være ærlig lever jeg vel litt fra år til år, men det er sånn jeg liker det. Det er kanskje en av grunnene til at jeg valgte den karrieren jeg gjorde også – at jeg er mer opptatt av frihet enn trygghet og stabilitet. Jeg vil helst oppleve nye ting med jevne mellomrom, og kan ikke tenke meg noe verre enn å gjøre det samme hver dag i 40 år. Jeg håper likevel at jeg etter hvert får en undervisningsstilling et sted, aller helst på en videregående skole eller i høyere utdanning, som er stor nok til å dekke faste utgifter og liten nok til at jeg har tid til å være kunstner. Jeg har jo så mange prosjekter jeg har lyst til å få realisert!

Fra "Forestill" av og med Marte Melhus og Mari Bygnes på Høyskolen for dansekunst 2019. Foto: Einar Reynisson Grimsby

Husker du noe fra din utdannelse som står igjen som spesielt viktig for deg i dag?

 

Jeg tror at det aller viktigste jeg har tatt med meg fra min utdanning er viljen og evnen til å jobbe selvstendig og ta ansvar for egen danserisk utvikling. Vilje har jeg kanskje alltid hatt, men det er ikke nødvendigvis lett å gjennomføre av den grunn. Alt må trenes på, og det gjelder også planlegging, organisering og det å ta ansvar. Selv om det noen ganger var skikkelig hardt å stå i den mengden egenarbeid vi hadde på skolen, har det gitt meg utrolig mange verktøy både når det gjelder dansetrening og kunstneriske prosesser. Det er også godt å vite at jeg gjør det jeg gjør for meg, og ikke fordi jeg ble fortalt at det var den riktige måten å gjøre det på.

 

En annen viktig ting er hvor mye forskjellig dansekunst kan være. Før jeg begynte å studere trodde jeg nærmest at man måtte ha danset siden man var 3-4 år og i hvert fall gå danselinje på videregående, skulle man ha en reell sjanse til å bli profesjonell danser. I dag høres jo det helt sprøtt ut, og jeg er glad jeg har fått åpnet horisonten min. For det første kan dansen ha utrolig mange ulike uttrykk, og det er nettopp det som gjør det så spennende! I tillegg er det jo ingen som sier at det ikke går an å utvikle seg til å bli en ekstremt dyktig utøver selv om man starter sent!

 

Til slutt vil jeg også trekke frem hvor viktig det var for meg at skolen gir lik verdi til ulike erfaringer. I klassen vår var det stor variasjon i tidligere erfaring, men måten studiet var lagt opp på og nettopp det faktum at vi var så ulike, førte til at vi kunne la oss inspirere av hverandre heller enn å konkurrere mot hverandre. Kanskje en annen student var dritgod på noe jeg selv ikke helt mestret, men det var helt greit. Vi skulle jo ikke bli den samme danseren uansett. Jeg kunne helt sikkert også noe som vedkommende ikke var like sterk i. Dette synet har vært viktig for å utvikle en kunstnerisk selvtillit, og er noe jeg ønsker å jobbe hardt for å spre til mine fremtidige elever!

Øverste bilde:

Foto: Malin Enggrav (t.v.), Foto: Kristian Glomnes (t.h.)

Bilder under:

"HABITAT" av Rom for Dans og Høyskolen for dansekunst 2018. Foto: Tom Sinding-Larsen

"50°C" av og med Marte Melhus og Mari Bygnes under Vin&Valsen med Dansekollektivet på SALT 2020. Foto: Guro Lepperød

"Koala" av og med Marte Melhus og Martin Bergo Selsjord under Dans/5 2021. Foto: Joshua Jacob

Se flere bilder her:

No items found.
Fra "Av og til misunner jeg gullfiskene" av og med Marte Melhus, Martin Bergo Selsjord og Einar Reynisson Grimsby. Foto: Malin Enggrav

Kan du fortelle oss litt om hva du har gjort etter at du ble ferdig på HFDK?

Det prosjektet jeg har brukt absolutt mest tid på etter endt utdanning er nok «Av og til misunner jeg gullfiskene». Dette er en forestilling laget for elever i videregående skole, som jeg utviklet som student ved høyskolen sammen med Martin Bergo Selsjord og Einar Reynisson Grimsby. Vi ønsket å jobbe videre med prosjektet, og søkte derfor om støtte ganske rett etter at vi var ferdige på skolen. Til vår store overraskelse fikk vi innvilget full prosjektstøtte fra Spenn, og har brukt store deler av 2020 og 2021 til å jobbe med å videreutvikle stykket. Vi har bl.a. vært på kunstneropphold på Seanse i Volda, og spilt forestillinga på to ulike festivaler; Summer Dance i Vanvikan (et fantastisk initiativ av nåværende student Anne Halonen som fortjener litt snikreklame her) og KROMspring på Rom for Dans. Nå har vi søkt inn prosjektet til DKS og krysser alt vi har for at det blir noe av.

 

Jeg har også vært utøver i flere produksjoner på Rom for Dans, både «HABITAT» i to ulike versjoner og «#Me&U». Alt dette har vært veldig spennende og lærerikt, og jeg gleder meg til å dra på DKS-turné med «#Me&U» nå i februar. Det blir litt skummelt også da, siden jeg er vikar og har fått veldig lite tid til øving på forhånd, men det går sikkert fint.

 

I tillegg har jeg jobbet med flere mindre egne prosjekter. Jeg og Martin Bergo Selsjord har i 2021 jobbet med stykket «Koala». Dette er også en idé vi startet å jobbe med som studenter, og som har utviklet seg videre. Vi var både med på Dansens dager og hadde en live-stream fra Scenehuset, og vi deltok på Dans/5. I 2022 håper vi å få tatt prosjektet enda lenger videre.

Fra "Koala" av og med Marte Melhus og Martin Bergo Selsjord under Dansens dager på Scenehuset 2021. Foto: Sigrun Drivdal Johnsen

Når jeg tenker etter er det vel egentlig én ting som kjennetegner ting jeg har gjort som profesjonell, og d ter at det ofte springer ut fra prosjekter jeg gjorde som student. Jeg har jo også satt opp «Forestill», eksamensprosjektet mitt fra skolen, flere ganger etter endt utdanning. Dette stykket er en duett med Mari Bygnes, som vi bl.a. spilte i black boxen på Rom for Dans i sommer. Vi satt begge igjen med ganske mye penger som vi egentlig hadde satt av til reiser etter at vi mottok diversestipend for nyutdannede kunstnere. De pengene må jo brukes etter hvert, og siden reising har vært såpass usikkert den siste tiden, fant vi ut at det beste vi kunne gjøre var å bruke dem til å ta opp igjen dette prosjektet som vi begge var veldig glade i.

 

Jeg og Mari var også med på et veldig kult prosjekt høsten etter at vi var ferdige på skolen, nemlig Vin&Valsen i badstua Àrdna på SALT. Vin&Valsen er et initiativ av Dansekollektivet, der det vises flere korte stykker i en setting som også er sosial og tilrettelagt for mingling, på et sted der man kanskje ikke vanligvis ser dansekunst. Høsten 2019 gjorde de et prosjekt med dans i badstu, noe som kanskje høres litt rart ut, men som var utrolig spennende å være med på. Det var over 50°C i badstua, og ganske varmt for oss som danset. Vi brukte dette helt bevisst i stykket vårt, som handlet om hvordan menneskekroppen påvirkes av ekstrem varme, særlig inspirert av de voldsomme hetebølgene som hadde vært over store deler av Europa den sommeren.

 

Min erfaring er altså at det virkelig er gull verdt at man står i egne koreografiske prosjekter gjennom utdanninga, slik at man faktisk har rettighetene til flere stykker, og litt enklere kan jobbe videre med det!

Fra "50°C" av og med Marte Melhus og Mari Bygnes under Vin&Valsen med Dansekollektivet på SALT 2020. Foto: Guro Lepperød

Hva er planene fremover?

 Jeg håper at vi får en DKS-turné med «Av og til misunner jeg gullfiskene», for jeg syns den forestillinga er skikkelig gøy å spille! Det får vi vel bare vente og se om vi får, men det jeg derimot vet er at jeg skal være med på et nytt og spennende prosjekt på Rom for Dans til sommeren. Jeg skal også tilbake til Summer Dance i Vanvikan til sommeren, bl.a. for å holde workshop i samtidsdans og akrobatikk.

 

Ellers planlegger jeg og Martin å jobbe videre med «Koala», og jeg har også flere prosjekter under planlegging med Mari. Så det blir nok en del søknadsskriving fremover.

  

For å være ærlig lever jeg vel litt fra år til år, men det er sånn jeg liker det. Det er kanskje en av grunnene til at jeg valgte den karrieren jeg gjorde også – at jeg er mer opptatt av frihet enn trygghet og stabilitet. Jeg vil helst oppleve nye ting med jevne mellomrom, og kan ikke tenke meg noe verre enn å gjøre det samme hver dag i 40 år. Jeg håper likevel at jeg etter hvert får en undervisningsstilling et sted, aller helst på en videregående skole eller i høyere utdanning, som er stor nok til å dekke faste utgifter og liten nok til at jeg har tid til å være kunstner. Jeg har jo så mange prosjekter jeg har lyst til å få realisert!

Se flere bilder her:

No items found.
Fra "Av og til misunner jeg gullfiskene" av og med Marte Melhus, Martin Bergo Selsjord og Einar Reynisson Grimsby. Foto: Malin Enggrav

Kan du fortelle oss litt om hva du har gjort etter at du ble ferdig på HFDK?

Det prosjektet jeg har brukt absolutt mest tid på etter endt utdanning er nok «Av og til misunner jeg gullfiskene». Dette er en forestilling laget for elever i videregående skole, som jeg utviklet som student ved høyskolen sammen med Martin Bergo Selsjord og Einar Reynisson Grimsby. Vi ønsket å jobbe videre med prosjektet, og søkte derfor om støtte ganske rett etter at vi var ferdige på skolen. Til vår store overraskelse fikk vi innvilget full prosjektstøtte fra Spenn, og har brukt store deler av 2020 og 2021 til å jobbe med å videreutvikle stykket. Vi har bl.a. vært på kunstneropphold på Seanse i Volda, og spilt forestillinga på to ulike festivaler; Summer Dance i Vanvikan (et fantastisk initiativ av nåværende student Anne Halonen som fortjener litt snikreklame her) og KROMspring på Rom for Dans. Nå har vi søkt inn prosjektet til DKS og krysser alt vi har for at det blir noe av.

 

Jeg har også vært utøver i flere produksjoner på Rom for Dans, både «HABITAT» i to ulike versjoner og «#Me&U». Alt dette har vært veldig spennende og lærerikt, og jeg gleder meg til å dra på DKS-turné med «#Me&U» nå i februar. Det blir litt skummelt også da, siden jeg er vikar og har fått veldig lite tid til øving på forhånd, men det går sikkert fint.

 

I tillegg har jeg jobbet med flere mindre egne prosjekter. Jeg og Martin Bergo Selsjord har i 2021 jobbet med stykket «Koala». Dette er også en idé vi startet å jobbe med som studenter, og som har utviklet seg videre. Vi var både med på Dansens dager og hadde en live-stream fra Scenehuset, og vi deltok på Dans/5. I 2022 håper vi å få tatt prosjektet enda lenger videre.

Fra "Koala" av og med Marte Melhus og Martin Bergo Selsjord under Dansens dager på Scenehuset 2021. Foto: Sigrun Drivdal Johnsen

Når jeg tenker etter er det vel egentlig én ting som kjennetegner ting jeg har gjort som profesjonell, og d ter at det ofte springer ut fra prosjekter jeg gjorde som student. Jeg har jo også satt opp «Forestill», eksamensprosjektet mitt fra skolen, flere ganger etter endt utdanning. Dette stykket er en duett med Mari Bygnes, som vi bl.a. spilte i black boxen på Rom for Dans i sommer. Vi satt begge igjen med ganske mye penger som vi egentlig hadde satt av til reiser etter at vi mottok diversestipend for nyutdannede kunstnere. De pengene må jo brukes etter hvert, og siden reising har vært såpass usikkert den siste tiden, fant vi ut at det beste vi kunne gjøre var å bruke dem til å ta opp igjen dette prosjektet som vi begge var veldig glade i.

 

Jeg og Mari var også med på et veldig kult prosjekt høsten etter at vi var ferdige på skolen, nemlig Vin&Valsen i badstua Àrdna på SALT. Vin&Valsen er et initiativ av Dansekollektivet, der det vises flere korte stykker i en setting som også er sosial og tilrettelagt for mingling, på et sted der man kanskje ikke vanligvis ser dansekunst. Høsten 2019 gjorde de et prosjekt med dans i badstu, noe som kanskje høres litt rart ut, men som var utrolig spennende å være med på. Det var over 50°C i badstua, og ganske varmt for oss som danset. Vi brukte dette helt bevisst i stykket vårt, som handlet om hvordan menneskekroppen påvirkes av ekstrem varme, særlig inspirert av de voldsomme hetebølgene som hadde vært over store deler av Europa den sommeren.

 

Min erfaring er altså at det virkelig er gull verdt at man står i egne koreografiske prosjekter gjennom utdanninga, slik at man faktisk har rettighetene til flere stykker, og litt enklere kan jobbe videre med det!

Se flere her bilder:

No items found.
Fra "Av og til misunner jeg gullfiskene" av og med Marte Melhus, Martin Bergo Selsjord og Einar Reynisson Grimsby. Foto: Malin Enggrav

Kan du fortelle oss litt om hva du har gjort etter at du ble ferdig på HFDK?

Det prosjektet jeg har brukt absolutt mest tid på etter endt utdanning er nok «Av og til misunner jeg gullfiskene». Dette er en forestilling laget for elever i videregående skole, som jeg utviklet som student ved høyskolen sammen med Martin Bergo Selsjord og Einar Reynisson Grimsby. Vi ønsket å jobbe videre med prosjektet, og søkte derfor om støtte ganske rett etter at vi var ferdige på skolen. Til vår store overraskelse fikk vi innvilget full prosjektstøtte fra Spenn, og har brukt store deler av 2020 og 2021 til å jobbe med å videreutvikle stykket. Vi har bl.a. vært på kunstneropphold på Seanse i Volda, og spilt forestillinga på to ulike festivaler; Summer Dance i Vanvikan (et fantastisk initiativ av nåværende student Anne Halonen som fortjener litt snikreklame her) og KROMspring på Rom for Dans. Nå har vi søkt inn prosjektet til DKS og krysser alt vi har for at det blir noe av.

 

Jeg har også vært utøver i flere produksjoner på Rom for Dans, både «HABITAT» i to ulike versjoner og «#Me&U». Alt dette har vært veldig spennende og lærerikt, og jeg gleder meg til å dra på DKS-turné med «#Me&U» nå i februar. Det blir litt skummelt også da, siden jeg er vikar og har fått veldig lite tid til øving på forhånd, men det går sikkert fint.

 

I tillegg har jeg jobbet med flere mindre egne prosjekter. Jeg og Martin Bergo Selsjord har i 2021 jobbet med stykket «Koala». Dette er også en idé vi startet å jobbe med som studenter, og som har utviklet seg videre. Vi var både med på Dansens dager og hadde en live-stream fra Scenehuset, og vi deltok på Dans/5. I 2022 håper vi å få tatt prosjektet enda lenger videre.

Se flere her bilder:

No items found.

Se flere bilder her:

No items found.

Les også: