Forrige uke arbeidet studentene ved Høyskolen for dansekunst med disse spørsmålene sammen med koreografen Jonathan Burrows.
I undervisningen inviterte Burrows studentene til å undersøke koreografi som noe mer enn det å lage og sette sammen bevegelser.
– Denne uken handler i mindre grad om å lære hvordan man koreograferer, og i større grad om å stille spørsmål ved hva koreografi er, hvor den finnes, og når den kan være nyttig - eller ikke. Jeg introduserer noen spørsmål og observasjoner, og inviterer deretter studentene til å utforske disse temaene gjennom samtale og kroppslige oppgaver.

Møte med studentene
En sentral del av arbeidet handlet om hvordan koreografisk tenkning kan ha betydning også utenfor dansestudioet.
– Vi forsøker hele tiden å forstå hvordan disse måtene å tenke på, og ferdighetene vi utvikler gjennom dans, også kan være relevante i andre deler av livene våre og i andre sammenhenger i verden, sier Burrows.
Etter de første møtene med studentene trekker han særlig frem kombinasjonen av kroppslige ferdigheter og kunstnerisk nysgjerrighet.
– Det er tydelig at studentene har svært gode fysiske ferdigheter, i tillegg til stor kreativitet og forestillingsevne. Derfor er det en glede å arbeide med dem og se hvordan de responderer på ideene som oppstår gjennom undersøkelsene våre sammen.
Gjennom besøket fikk studentene møte Burrows’ perspektiver på koreografi og undersøke dem gjennom egen praksis - med rom for både spørsmål, observasjoner og nye forbindelser.

Om Jonathan Burrows
Jonathan Burrows danset i 13 år med Royal Ballet i London. I denne perioden begynte han også å opptre jevnlig sammen med den eksperimentelle koreografen Rosemary Butcher.
Siden har han skapt en internasjonalt anerkjent rekke sceniske verk, blant annet The Stop Quartet (1996), Weak Dance Strong Questions med Jan Ritsema (2001) og en lang serie samarbeid med komponisten Matteo Fargion. Disse inkluderer Both Sitting Duet (2002), The Quiet Dance (2005), Speaking Dance (2006), Cheap Lecture (2009), The Cow Piece(2009), Body Not Fit For Purpose (2014), Rewriting (2021) og The Unison Piece (2025).
Burrows var blant de opprinnelige gjestelærerne ved P.A.R.T.S. i Belgia. I en årrekke har han også samarbeidet jevnlig med Jonzi D i forbindelse med Back To The Lab, et mentorprogram for hiphopteater under Breakin’ Convention ved Sadler’s Wells i London.
Han er forfatter av A Choreographer’s Handbook (Routledge) og Writing Dance (Varamo Press, 2022), og er for tiden førsteamanuensis ved Centre for Dance Research ved Coventry University.

Møte med studentene
En sentral del av arbeidet handlet om hvordan koreografisk tenkning kan ha betydning også utenfor dansestudioet.
– Vi forsøker hele tiden å forstå hvordan disse måtene å tenke på, og ferdighetene vi utvikler gjennom dans, også kan være relevante i andre deler av livene våre og i andre sammenhenger i verden, sier Burrows.
Etter de første møtene med studentene trekker han særlig frem kombinasjonen av kroppslige ferdigheter og kunstnerisk nysgjerrighet.
– Det er tydelig at studentene har svært gode fysiske ferdigheter, i tillegg til stor kreativitet og forestillingsevne. Derfor er det en glede å arbeide med dem og se hvordan de responderer på ideene som oppstår gjennom undersøkelsene våre sammen.
Gjennom besøket fikk studentene møte Burrows’ perspektiver på koreografi og undersøke dem gjennom egen praksis - med rom for både spørsmål, observasjoner og nye forbindelser.

Om Jonathan Burrows
Jonathan Burrows danset i 13 år med Royal Ballet i London. I denne perioden begynte han også å opptre jevnlig sammen med den eksperimentelle koreografen Rosemary Butcher.
Siden har han skapt en internasjonalt anerkjent rekke sceniske verk, blant annet The Stop Quartet (1996), Weak Dance Strong Questions med Jan Ritsema (2001) og en lang serie samarbeid med komponisten Matteo Fargion. Disse inkluderer Both Sitting Duet (2002), The Quiet Dance (2005), Speaking Dance (2006), Cheap Lecture (2009), The Cow Piece(2009), Body Not Fit For Purpose (2014), Rewriting (2021) og The Unison Piece (2025).
Burrows var blant de opprinnelige gjestelærerne ved P.A.R.T.S. i Belgia. I en årrekke har han også samarbeidet jevnlig med Jonzi D i forbindelse med Back To The Lab, et mentorprogram for hiphopteater under Breakin’ Convention ved Sadler’s Wells i London.
Han er forfatter av A Choreographer’s Handbook (Routledge) og Writing Dance (Varamo Press, 2022), og er for tiden førsteamanuensis ved Centre for Dance Research ved Coventry University.

Møte med studentene
En sentral del av arbeidet handlet om hvordan koreografisk tenkning kan ha betydning også utenfor dansestudioet.
– Vi forsøker hele tiden å forstå hvordan disse måtene å tenke på, og ferdighetene vi utvikler gjennom dans, også kan være relevante i andre deler av livene våre og i andre sammenhenger i verden, sier Burrows.
Etter de første møtene med studentene trekker han særlig frem kombinasjonen av kroppslige ferdigheter og kunstnerisk nysgjerrighet.
– Det er tydelig at studentene har svært gode fysiske ferdigheter, i tillegg til stor kreativitet og forestillingsevne. Derfor er det en glede å arbeide med dem og se hvordan de responderer på ideene som oppstår gjennom undersøkelsene våre sammen.
Gjennom besøket fikk studentene møte Burrows’ perspektiver på koreografi og undersøke dem gjennom egen praksis - med rom for både spørsmål, observasjoner og nye forbindelser.

Om Jonathan Burrows
Jonathan Burrows danset i 13 år med Royal Ballet i London. I denne perioden begynte han også å opptre jevnlig sammen med den eksperimentelle koreografen Rosemary Butcher.
Siden har han skapt en internasjonalt anerkjent rekke sceniske verk, blant annet The Stop Quartet (1996), Weak Dance Strong Questions med Jan Ritsema (2001) og en lang serie samarbeid med komponisten Matteo Fargion. Disse inkluderer Both Sitting Duet (2002), The Quiet Dance (2005), Speaking Dance (2006), Cheap Lecture (2009), The Cow Piece(2009), Body Not Fit For Purpose (2014), Rewriting (2021) og The Unison Piece (2025).
Burrows var blant de opprinnelige gjestelærerne ved P.A.R.T.S. i Belgia. I en årrekke har han også samarbeidet jevnlig med Jonzi D i forbindelse med Back To The Lab, et mentorprogram for hiphopteater under Breakin’ Convention ved Sadler’s Wells i London.
Han er forfatter av A Choreographer’s Handbook (Routledge) og Writing Dance (Varamo Press, 2022), og er for tiden førsteamanuensis ved Centre for Dance Research ved Coventry University.

Møte med studentene
En sentral del av arbeidet handlet om hvordan koreografisk tenkning kan ha betydning også utenfor dansestudioet.
– Vi forsøker hele tiden å forstå hvordan disse måtene å tenke på, og ferdighetene vi utvikler gjennom dans, også kan være relevante i andre deler av livene våre og i andre sammenhenger i verden, sier Burrows.
Etter de første møtene med studentene trekker han særlig frem kombinasjonen av kroppslige ferdigheter og kunstnerisk nysgjerrighet.
– Det er tydelig at studentene har svært gode fysiske ferdigheter, i tillegg til stor kreativitet og forestillingsevne. Derfor er det en glede å arbeide med dem og se hvordan de responderer på ideene som oppstår gjennom undersøkelsene våre sammen.
Gjennom besøket fikk studentene møte Burrows’ perspektiver på koreografi og undersøke dem gjennom egen praksis - med rom for både spørsmål, observasjoner og nye forbindelser.

Møte med studentene
En sentral del av arbeidet handlet om hvordan koreografisk tenkning kan ha betydning også utenfor dansestudioet.
– Vi forsøker hele tiden å forstå hvordan disse måtene å tenke på, og ferdighetene vi utvikler gjennom dans, også kan være relevante i andre deler av livene våre og i andre sammenhenger i verden, sier Burrows.
Etter de første møtene med studentene trekker han særlig frem kombinasjonen av kroppslige ferdigheter og kunstnerisk nysgjerrighet.
– Det er tydelig at studentene har svært gode fysiske ferdigheter, i tillegg til stor kreativitet og forestillingsevne. Derfor er det en glede å arbeide med dem og se hvordan de responderer på ideene som oppstår gjennom undersøkelsene våre sammen.
Gjennom besøket fikk studentene møte Burrows’ perspektiver på koreografi og undersøke dem gjennom egen praksis - med rom for både spørsmål, observasjoner og nye forbindelser.

Om Jonathan Burrows
Jonathan Burrows danset i 13 år med Royal Ballet i London. I denne perioden begynte han også å opptre jevnlig sammen med den eksperimentelle koreografen Rosemary Butcher.
Siden har han skapt en internasjonalt anerkjent rekke sceniske verk, blant annet The Stop Quartet (1996), Weak Dance Strong Questions med Jan Ritsema (2001) og en lang serie samarbeid med komponisten Matteo Fargion. Disse inkluderer Both Sitting Duet (2002), The Quiet Dance (2005), Speaking Dance (2006), Cheap Lecture (2009), The Cow Piece(2009), Body Not Fit For Purpose (2014), Rewriting (2021) og The Unison Piece (2025).
Burrows var blant de opprinnelige gjestelærerne ved P.A.R.T.S. i Belgia. I en årrekke har han også samarbeidet jevnlig med Jonzi D i forbindelse med Back To The Lab, et mentorprogram for hiphopteater under Breakin’ Convention ved Sadler’s Wells i London.
Han er forfatter av A Choreographer’s Handbook (Routledge) og Writing Dance (Varamo Press, 2022), og er for tiden førsteamanuensis ved Centre for Dance Research ved Coventry University.

Møte med studentene
En sentral del av arbeidet handlet om hvordan koreografisk tenkning kan ha betydning også utenfor dansestudioet.
– Vi forsøker hele tiden å forstå hvordan disse måtene å tenke på, og ferdighetene vi utvikler gjennom dans, også kan være relevante i andre deler av livene våre og i andre sammenhenger i verden, sier Burrows.
Etter de første møtene med studentene trekker han særlig frem kombinasjonen av kroppslige ferdigheter og kunstnerisk nysgjerrighet.
– Det er tydelig at studentene har svært gode fysiske ferdigheter, i tillegg til stor kreativitet og forestillingsevne. Derfor er det en glede å arbeide med dem og se hvordan de responderer på ideene som oppstår gjennom undersøkelsene våre sammen.
Gjennom besøket fikk studentene møte Burrows’ perspektiver på koreografi og undersøke dem gjennom egen praksis - med rom for både spørsmål, observasjoner og nye forbindelser.

Om Jonathan Burrows
Jonathan Burrows danset i 13 år med Royal Ballet i London. I denne perioden begynte han også å opptre jevnlig sammen med den eksperimentelle koreografen Rosemary Butcher.
Siden har han skapt en internasjonalt anerkjent rekke sceniske verk, blant annet The Stop Quartet (1996), Weak Dance Strong Questions med Jan Ritsema (2001) og en lang serie samarbeid med komponisten Matteo Fargion. Disse inkluderer Both Sitting Duet (2002), The Quiet Dance (2005), Speaking Dance (2006), Cheap Lecture (2009), The Cow Piece(2009), Body Not Fit For Purpose (2014), Rewriting (2021) og The Unison Piece (2025).
Burrows var blant de opprinnelige gjestelærerne ved P.A.R.T.S. i Belgia. I en årrekke har han også samarbeidet jevnlig med Jonzi D i forbindelse med Back To The Lab, et mentorprogram for hiphopteater under Breakin’ Convention ved Sadler’s Wells i London.
Han er forfatter av A Choreographer’s Handbook (Routledge) og Writing Dance (Varamo Press, 2022), og er for tiden førsteamanuensis ved Centre for Dance Research ved Coventry University.

Møte med studentene
En sentral del av arbeidet handlet om hvordan koreografisk tenkning kan ha betydning også utenfor dansestudioet.
– Vi forsøker hele tiden å forstå hvordan disse måtene å tenke på, og ferdighetene vi utvikler gjennom dans, også kan være relevante i andre deler av livene våre og i andre sammenhenger i verden, sier Burrows.
Etter de første møtene med studentene trekker han særlig frem kombinasjonen av kroppslige ferdigheter og kunstnerisk nysgjerrighet.
– Det er tydelig at studentene har svært gode fysiske ferdigheter, i tillegg til stor kreativitet og forestillingsevne. Derfor er det en glede å arbeide med dem og se hvordan de responderer på ideene som oppstår gjennom undersøkelsene våre sammen.
Gjennom besøket fikk studentene møte Burrows’ perspektiver på koreografi og undersøke dem gjennom egen praksis - med rom for både spørsmål, observasjoner og nye forbindelser.

Om Jonathan Burrows
Jonathan Burrows danset i 13 år med Royal Ballet i London. I denne perioden begynte han også å opptre jevnlig sammen med den eksperimentelle koreografen Rosemary Butcher.
Siden har han skapt en internasjonalt anerkjent rekke sceniske verk, blant annet The Stop Quartet (1996), Weak Dance Strong Questions med Jan Ritsema (2001) og en lang serie samarbeid med komponisten Matteo Fargion. Disse inkluderer Both Sitting Duet (2002), The Quiet Dance (2005), Speaking Dance (2006), Cheap Lecture (2009), The Cow Piece(2009), Body Not Fit For Purpose (2014), Rewriting (2021) og The Unison Piece (2025).
Burrows var blant de opprinnelige gjestelærerne ved P.A.R.T.S. i Belgia. I en årrekke har han også samarbeidet jevnlig med Jonzi D i forbindelse med Back To The Lab, et mentorprogram for hiphopteater under Breakin’ Convention ved Sadler’s Wells i London.
Han er forfatter av A Choreographer’s Handbook (Routledge) og Writing Dance (Varamo Press, 2022), og er for tiden førsteamanuensis ved Centre for Dance Research ved Coventry University.

Møte med studentene
En sentral del av arbeidet handlet om hvordan koreografisk tenkning kan ha betydning også utenfor dansestudioet.
– Vi forsøker hele tiden å forstå hvordan disse måtene å tenke på, og ferdighetene vi utvikler gjennom dans, også kan være relevante i andre deler av livene våre og i andre sammenhenger i verden, sier Burrows.
Etter de første møtene med studentene trekker han særlig frem kombinasjonen av kroppslige ferdigheter og kunstnerisk nysgjerrighet.
– Det er tydelig at studentene har svært gode fysiske ferdigheter, i tillegg til stor kreativitet og forestillingsevne. Derfor er det en glede å arbeide med dem og se hvordan de responderer på ideene som oppstår gjennom undersøkelsene våre sammen.
Gjennom besøket fikk studentene møte Burrows’ perspektiver på koreografi og undersøke dem gjennom egen praksis - med rom for både spørsmål, observasjoner og nye forbindelser.