Studien tar utgangspunkt i et scenisk eksamensarbeid der studenter samarbeider om å utvikle og fremføre en felles forestilling. Analysen viser hvordan demokratiske prosesser utspiller seg i spennet mellom individuelle uttrykk og kollektive beslutninger, og hvordan dette innebærer både muligheter og utfordringer. Blant annet beskrives hvordan samarbeid kan være krevende, og hvordan etablerte vaner, usikkerhet og behovfor struktur påvirker prosessen.
Et sentralt funn er at demokratiske læringsrom ikke oppstår av seg selv, men må støttes gjennom aktive pedagogiske valg. Læreren har en avgjørende rolle i å «holde rommet» – å være til stede, stille spørsmål, gi retning og samtidig åpne for studentenes egne valg og initiativ. Denne balansen mellom støtte og selvstendighet fremstår som avgjørende for å utvikle både kunstnerisk kvalitet og demokratiske arbeidsformer.
Artikkelen viser også hvordan kroppen er et sentralt erfaringsgrunnlag i disse prosessene. Gjennom arbeid med bevegelse, rom og relasjon utvikler studentene en kroppslig forståelse av samarbeid, ansvar og beslutningstaking. Demokrati fremstår dermed ikke bare som et begrep, men som noe som forhandles og erfares gjennom kroppslig og kunstnerisk praksis.
Publikasjonen bidrar med kunnskap om hvordan demokrati i høyere danseutdanning kan forstås som en dynamisk og relasjonell praksis, der forholdet mellom individ, fellesskap og pedagogisk ledelse kontinuerlig er i bevegelse.
Forskningsprosjektet ble første gang presentert av Gunn Engelsrud og Camilla Myhre i innlegget «Democracy and destabilization of power in Dance Education” under den 13. internasjonale NOFOD-konferansen «Dance and democracy» 16. juni 2017 i Göteborg.
Gunn Engelsrud presenterte deretter prosjektet under en workshop kalt “Art and Empirical Research seminar», på Solstrand, Bergen.
