Hvordan kan koreografisk praksis utviklessom en kollektiv og relasjonell prosess, og hvordan påvirker dette fordeling avansvar, makt og kunstneriske valg?

Postkoreografer er et kunstnerisk utviklingsarbeid ledet av førsteamanuenser Caroline Wahlström Nesse og Marius Kjos ved Høyskolen for dansekunst. I tillegg deltok førstelektor Karstein Solli (stemme og kommunikasjon). Prosjektet ble gjennomført i 2017, med studenter som medskapende og utøvende dansekunstnere i et kollektivt scenisk verk.

Arbeidet undersøker hvordan koreografisk praksis kan utvikles som en kollektiv og relasjonell prosess, der tradisjonelle hierarkier mellom koreograf og utøver forskyves. I stedet for en tydelig autoritativ koreografrolle, arbeidet prosjektet med å utvikle metoder der ansvar, initiativ og beslutninger fordeles mellom deltakerne.

Gjennom improvisasjon, komposisjon og dialog utviklet studentene materiale i samspill med de kunstnerisk ansvarlige. Veiledningen var en integrert del av den kunstneriske prosessen, og fungerte som en struktur som både åpnet for studentenes egne valg og samtidig ivaretok fremdrift og form. Slik ble arbeidet et laboratorium for å undersøke hvordan kunstnerisk kvalitet og kollektivt ansvar kan utvikles parallelt.

Prosjektet ble dokumentert gjennom video, foto og refleksjonssamtaler mellom de kunstnerisk ansvarlige og faglige samarbeidspartnere. Dette materialet dannet grunnlag foret videre forskningsarbeid ledet av Camilla Myhre og Gunn Engelsrud, presentert ved NOFODs conference Dance and democracy 2017 i Göteborg og senere publisert i artikkelen Exploring democratic relations in higher dance education. A case study. (ISBN 978-0-367-33500-7)

Postkoreografer kan dermed forstås som et kunstnerisk utviklingsarbeid som undersøker hvordan koreografi kan tenkes og praktiseres utover en tradisjonell oppdeling mellom skapende og utøvende roller, og hvordan slike forskyvninger påvirker både kunstneriske prosesser og læringsformer i høyere danseutdanning.